Jeg vet at det er fryktelig irriterende når det er vinter og ruskevær hjemme i Norge, og jeg sitter her å skryter av sol og 30 grader i skyggen. Men i dag kan jeg likevel ikke dy meg for å beskrive hvor deilig det er å leve i Nicaragua.
Jeg er jo ikke på ferie, jeg studerer fulltid, men online- forelesning er ikke så verst når jeg sitter i en flott hage under mango- og sitrontrær. Jeg trenger ikke å bruke tid på hva jeg skal ha på meg, for sommerkjole og slippers er omtrent det eneste garderoben min består av. De beste vennene mine bor bare kvartaler unna, og ellers finnes det meste i gangavstand.
I dag er det søndag og fridag for de fleste. Mine venninner og jeg dro derfor ut til stranda Las Peñitas som ligger omtrent to mil utenfor sentrum. Vi haiket begge veier og slapp derfor unna den stappfulle bussen. Vannet var så deilig at jeg tilbrakte nesten hele dagen flytende i bølgene. Til lunsj spiste vi fersk fisk for en tier av en liten familie hvor far fisker og mor steker.
- Chelita!! Mucho sol! SUN, SUN!!, ropte mennene etter meg på gata. Kanskje ikke så rart, bikiniskillet blir fryktelig tydelig på en hvit kropp.
Jeg er veldig takknemlig for livet jeg lever og mulighetene jeg har. Nicaragua har lært meg å nyte øyeblikkene, takke for hver dag og stresse mindre. Det skal jeg ta med meg til Norge – når jeg en gang kommer hjem.
 |
| Utsikt fra "forelesningssalen" |
FOR en herlig forelesningssal.
SvarSlett"...når jeg en dag kommer hjem." Høres ut som du trives godt for øyeblikket, og ikke minst i øyeblikket.
Glad i deg, hermosa!