Observasjoner fra en humpete busstur

Fra der vi bor naa tar det omtrent halvannen time aa komme seg til universitetet hvor spanskkurset er. Vi maa ta to forskjellige busser for aa komme dit, og er like stolte hver gang vi kommer helskinnet fram. Det er utrolig interessant aa sitte aa se ut av vinduet en tidlig morgen i Limas fattige strok. Asfaltgater er det faa av og det er mye sand og rodbrun jord overalt. I gatene er det mye soppel, til stor glede for de (veldig) mange loshundene. Midt i veien, mellom de to feltene, er det et omraade for myke trafikkanter. Denne tidlige morgenen (kl. 07.00) observerte jeg mange spreke morgenfugler. Her jogget venninner, kjaerester, mor og barn, gamle, unge, tynne, tykke, raske og langsomme. Jeg ble rett og slett misunnelig der jeg satt, for vi har ikke noe slikt omraade i naerheten av huset, og det er ikke bare enkelt aa ta seg en lopetur rundt kvartalet...

Her bor vi!

Gaten vaar :)

              Trafikken er et kapittel for seg selv. Her eksisterer ikke regler om vikeplikt, forbikjoring og fartsgrenser, i hvert fall ikke paa samme maate som i Norge. Tuting er tydeligvis et signal som baade betyr "pass deg, din idiot, du kjorer for sakte!!" og "hei paa deg, her kommer jeg!!". Bilene og bussene kjorer i alle retninger, og jeg har flere ganger knepet oynene sammen og tenkt "dette gaar aldri bra!" Men det gjor det, for sjaaforene er vant til dette systemet og er utrolig gode til aa beregne. Hvis du i Norge blir irritert for at du en sjelden gang maa staa paa bussen, saa hadde du blitt sjokket av kollektivtrafikken her. Jeg tror de hver dag prover aa sette ny rekord for hvor mange de klarer aa stappe inn i en liten kombibuss. Ofte staar man saa tett at det er omtrent umulig aa komme av! Men vi har blitt vant til det, og setter faktisk pris paa aa kunne bruke transport sammen med vanlige peruanere i stedet for aa alltid velge den "enkle losningen" : taxi.

Her tar vi bussen fra hver morgen

I gaar (sondag) var en svaert saa gastronomisk dag. Til lunsj fikk vi "todo Peru en una mesa" (hele Peru paa et bord) med flere forskjellige retter fra de tre ulike omraadene i peru: kysten, orkenen og jungelen. Jeg var i forkant veldig spent paa om jeg kom til aa like det alle peruanere skryter saann av, nemlig ceviche. Det er raa, hvit fisk, marinert i sitron med en slags melkesaus og masse lok. Det viste seg at det var kjempe godt, faktisk det beste jeg har spist mens jeg har vaert her!

Mange, gode peruanske retter!

Til kvelds var det lagde vi "la cena de Noruega" (norsk middag). Menyen var kjottkaker med ingefaer og hvitlok, kokte poteter, brun saus og gulrotpure. Banansplit til dessert :) Det falt veldig i smak og vi fikk bare bittelitt hjemmelengsel :)

Goy aa lage mat igjen!

Ellers var vi ute aa danset igjen paa lordag, og traff mange hyggelige (og noen litt FOR hyggelige) mennesker. Vi var paa en klubb som hadde live salsa- musikk hele kvelden, og jeg ble bare enda mer desperat etter aa begynne paa salsakurs. Det blir nok en losning paa det naar vi om to uker flytter til et omraade litt naermere sentrum! :D