Jul i Lima

Familien Aartun i Lima

 Etter en fantastisk uke sammen med Thea (og andre gode venner) i Lima, ønsket jeg familien min fra Norge velkommen den 21. desember.  Jeg var stolt over å få presentere ”landet mitt” for dem, men det var også med en viss spenning i magen. Hvordan blir det å kombinere mine to verdener?

Jeg fulgte pappas motto (”dette er ikke no’ gamlehjem!”) og tok dem med til Huaycan allerede første dagen. Det ble en sterk opplevelse for både dem og meg. For dem var det spesielt å se hvor jeg har jobbet, og de fikk virkelig se hvilke kontraster Lima har å by på. Jeg så bydelen med nye øyne, og det var en god følelse å merke at jeg tross alt er glad i stedet! Katrine, Hiuston, Victor og Yolanda hadde gjort en super jobb med å forberede et møte med Grupo de Rescate (ungdomsgruppen vi jobbet med), og gjensynsgleden var stor! Vi lekte, spiste paneton og drakk varm sjokolade. Ungdommene fortalte også om deres beste minner fra tiden sammen med gruppa. Det var rørenede å få bekreftelse på at arbeidet har betydd noe for dem, men samtidig vemodig at det ikke lenger finnes penger til å drive prosjektet videre. 

Huaycan

Grupo de Rescate

 Dagen etter tok vi en tur til Villa Maria for å besøke mødresenteret Thea jobbet på, og vertsfamilien hennes (som jeg bodde hos de tre første ukene i Lima).

Etter en omvisning på senteret, spiste vi deilig lunsj i hagen til Filomena, Maximo og Claudia. I og med at min familie ikke snakker noe særlig spansk, så utfordret de Claudia på både norsk og engelsk. Hun utfordret til gjengjeld oss med en klasse i Marinera (Perus nasjonaldans), og vi må nok innrømme at hun så noen hakk mer elegant ut enn oss…

Et flott møte ble det også med ”mamasitaene på hjørnet”. De første ukene mine Lima da jeg flyttet hit i fjor var fulle av nye inntrykk, og jeg snakket svært lite spansk. Det skjedde stadig vekk at Filomena ikke var kommet hjem før oss på ettermiddagen, og i og med at det var for farlig å vente utenfor huset, så gikk vi ned til butikkdamene på hjørnet. Der oppstod det et herlig vennskap, på tross av alder, ulik kultur og forskjellig språk. De tok vare på oss, fortalte oss historier, ga oss mat og vann mens vi ventet, og var alltid overveldende glade for å se oss. De var selvfølgelig i fyr og flamme da jeg denne gangen presenterte dem for familien min, og snakket så ivrig at jeg knapt rakk å oversette.

De gav meg et av mine første inntrykk av hvor gjestfrie og kjærlige mange peruanere er, og det har satt sine spor! Av dem har jeg mye å lære…

Butikkdama "Mamasita"

Julaften ble en annerledes og spesiell feiring. Mamma og pappa laget flott middag, og vi hadde invitert Grissel, Luis, Sebastian og Diego, min peruanske familie. Selv om kommunikasjonen gikk noe seint fordi jeg måtte tolke begge veier, så ble det en kjempe hyggelig kveld. Ungene herjet og lekte, og laget underholdning nok for oss voksne.

I Peru er tradisjonen at feiringen begynner først ved midnatt – da er det ut å se på fyrverkeri og ønske hverandre god jul, før man går inn for å spise paneton og drikke varm sjokolade. Min familie var derimot trygt i senga da klokken var 22, så jeg delte mitt paneton med vakten i resepsjonen. Da fyrverkeriet eksploderte på himmelen denne julekvelden, sto jeg alene på balkongen og lovet evig troskap til Lima. 

Min fantastiske peruanske familie

Fyrverkeri ved midnatt

Resten av tiden i Lima kan kort oppsummeres slik: tur i fonteneparken, god mat, besøk på kunststedet ”Dedalo”, tid med Grissel, gudstjeneste i min kjære menighet ”Camino de Vida” (som heldigvis hadde oversettelse på engelsk til familien min), dansetimer på Mac Gym og hyggelige kvelder med venner.

Videre reiserute: Cusco, Urubambadalen, Macchu Picchu, Agua Calientes, Cusco, Puerto Maldonado, Cusco, Puno, Titikaka- sjøen, Puno, Colca- dalen, Arequipa, Lima. Sa noen tett program? Oppdatering om resten av turen kommer.