Avskjed med Hald - - for denne gang

Etter en intens uke med mye gøy nærmet det seg slutten for høstkurset på Hald. Jeg fikk virkelig tid til å tenke over hva jeg har opplevd og lært da vi i timen fikk anledning til å skrive brev til oss selv. Det blir nok morsomt å lese når jeg kommer tilbake! Sannsynligvis har jeg helt andre perspektiver på det meste da...

Mine vakre romvenninner! Henriette Emily, Kaja Elisabeth, 

  meg og Hilde

Etter en svært så tåredryppende avskjed med folkehøgskolen i vår, så trodde jeg faktisk at jeg var ferdig med gråteavskjeder, men der tok jeg feil.. Act Now (klassen min) var samlet på torsdag og alle delte et godt råd til de andre. Alle sa så mange fine ting, og jeg er blitt så glad i dem! 
Farvel- festen var utrolig gøy, og det ble en fin avslutning :) God mat, underholdning og dansing til langt på natt! 

 Merab, Malene, Victor, John Fredrik, Ingvild og Kalisha

Mitt motto i år skal være et sitat av Mor Theresa: "-Vi kan ikke gjøre store ting, men vi kan gjøre små ting med stor kjærlighet". Dette ble bevist for meg på avslutningsdagen. Min venninne fra Uganda, Merab, sa plutselig midt i avskjeden; "I still remember when you borrowed me a jacket when I was cold". En veldig liten ting som ikke kostet meg noe, men som kunne bety noe for min neste. Dette skal jeg ta med meg når jeg (som den perfeksjonisten jeg er) ikke føler at jeg får gjennomført alt jeg vil. Det er de små tingene som teller!

 Meg og min skjønne "nesten- kusine" Esther

 "Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg." Matt, 25, 40

Salsa, Salsa!

Jeg hadde den morsomste kvelden på lenge i går! Studentene fra Peru og Brasil hadde stelt i stand "Latin - American- party", og her skulle det danses!
Vi fikk leksjoner i alt fra salsa og samba, til mer særegne danser med rare bevegelser.
Reglene for kvelden var enkle:
1. Ingen fikk være flaue
2. Alle måtte danse



Reglene ble holdt, og mange slapp seg fullstendig løs. Nå gleder jeg meg enda mer til Peru, der skal jeg danse MASSE salsa!
Etter noen timer var vi temmelig varme, så et nattbad var fristende. (Ikke like fristende når jeg sto på bryggekanten i mørket, men det var for sent å trekke seg!)

                                                          Klare for nattbad! Welton, Siril, Andrew

Skolen er ellers preget av at det nærmer seg slutten. Noen lider av akutt reisefeber, og det begynner å gå opp for oss at det blir veldig trist å ta farvel med alle her. Sør- studentene skal ut i praksis i Norge, og vi norske blir spredt for alle vinder.
Det har blitt viktig de siste dagene å ta vare på hvert øyeblikk (sene kvelder, pytt sann), og så møtes vi heldigvis igjen på vårkurset i mai...

Vennskap

Sist helg var jeg så heldig å få reise til Bergen sammen med Ingvild.
Veldig mange av våre venner fra Sagavoll studerer der, og det var fint å møte dem før vi reiser ut. Jeg fikk også sjansen til en hyggelig lunsj med "Tante" Bente, en uventet bonus!

          Fellesskapet vi hadde på Sagavoll var helt unikt, og denne helga ble jeg minnet om at det absolutt ikke er over. Vennskapene består, og gjengen er like fantastisk som før. At over tredve venner kan samles i en liten stue en lørdagskveld og ha det så hyggelig, er unikt i seg selv!
         Det var også viktig for meg å få møtt Thea, min kjære venninne som var Act Now- er i fjor. Det var beroligende å få stille masse spørsmål om Peru, om spansk og høre hennes historier. Jeg vil selvfølgelig få mange andre erfaringer, men det er fint å være så nær til en som har opplevd mye av det samme som jeg skal gjennom.
Jeg fikk nettopp en mail fra min kontaktperson om at jeg skal bo hos hennes vertsfamilie den første måneden, så det blir veldig spennende!

I forhold til reisen jeg skal ut på, så ble jeg mer rolig etter denne helga. For uansett hva som skjer, så har jeg alltid disse gode mennesker å komme tilbake til.
Jeg var hjemme noen dager før jeg kom tilbake til Hald, og da merket jeg hvor mye jeg savnet fellesskapet her også. Jeg skjønte  , mer enn før,  hvor fantastisk denne muligheten er og at vi ikke må ta det for gitt! Her er det så mange mennesker som tilbyr sitt vennskap, og alt man kan gjøre er å ta i mot!
Interessante samtaler og diskusjoner, mye humor, fotballkamp, basket i friminuttene, småprating rundt lunsjbordet...Gjennom disse hverdagslige hendelsene lærer vi mer om hverandres kulturer enn man skulle tro, og viktigheten av det går mer og mer opp for meg...

1 måned igjen...

Nå er det faktisk mindre enn 1 måned til jeg sitter på flyet. Kanskje vil jeg sitte der ved det lille flyvinduet, se litt vemodig ut på et høstmørkt Sørland. Med mange rare tanker og forventninger vil jeg sitte der, og sannsynligvis ikke i stand til å ane en brøkdel av det jeg kommer til å oppleve.














Vi har mye god undervisning om dagen, og denne uka er det "Fredskorps-uke". Jeg er nemlig, i tillegg til å være en Act Now-er, også en del av FK's utvekslingsprogram.
I dag hadde vi mange praktiske øvelser (som jeg ikke skal røpe fullstending av hensyn til kommende Hald- studenter som sikkert skal gjennom det samme), men det som er sikkert er at jeg lærte mye om meg selv og hvordan jeg reagerer. Jeg liker å tro at jeg er en åpen og inkluderende person som er ganske forberedt på å møte en totalt annerledes kultur. Jeg synes det er interessant å snakke med mennesker som har en helt annen vinkling på verden enn meg, og det er spennende å få nye impulser om hvordan andre kulturer takler etiske, moralske og hverdagslige spørsmål. Likevel - når jeg i dag kom i en situasjon hvor det var vanskelig å kommunisere verbalt, så trakk jeg ikke helt linjene mellom selve spillet vi holdt på med og en reell situasjon hvor kulturforskjellene har betydning. Frustrasjon, ubesvarte spørsmål og en litt for stor tro på at jeg hadde rett er sentrale stikkord.
Når spillet var ferdig, forsto jeg plutselig ganske mye mer om hvor enkelt det er å gjøre feilen med å prøve å innprente egne holdninger og vaner i en kultur som har helt andre måter å se virkeligheten på.
Å lytte, observere og være ydmyk er alfa og omega når man skal fungere i et samfunn, særlig når man kommer utenfra.

Ellers går dagliglivet sin gang her i Mandal. Jeg får brukt litt energi ved å løpe i et fantastisk turområde, og jeg oppsøker stadig vekk sjøen og stranden (<3). Jeg får heldigivs også danset litt, og deltok med det på søndagens gudstjeneste (interessant å få kommentarer fra afrikanerne som er vant til at dans er forbudt i kirka, og som derfor fikk se en helt ny uttrykksform).
        Jeg og Katrine har prøvd ut flere av denne byens sjarmerende kafeer, og favoritten foreløpig er et overraskende hyggelig sted ved bryggekanten :) Kvalitetstid med teampartner er en god og koselig investering!
Jeg har anskaffet meg et spanskkurs til iPoden, så nå blir det også kvalitetstid med "....Perdon Senorita, entiendes ingles.....?"


Lukas 10, 25-37