Presidentvalg i Nicaragua

Flagget til vinnerpartiet; FSLN

  Det er midt i eksamenstiden, og første eksamen i didaktikk er allerede unnagjort. Skriftlig, muntlig og eksamen i Latin- Amerika studier gjenstår. Livet i León går sin gang, og jeg er glad for at jeg utsatte billetten min og blir her helt til 15. desember. I all lesingen er det fort gjort å glemme å nyte livet her; varmen, forholdsvis kort vei til stranda, mulighet til å spise ute hver dag, musikken, kulturen, dansing… Ikke så verst alternativ til kalde, grå lesesaler i november- Norge!

I og med at jeg studerer Latin- Amerikastudier i tillegg til spansken, så handler mye av pensumet mitt om politikk. I den anledning har vi vært heldige; det var nemlig presidentvalg i Nicaragua på søndag. En spesiell situasjon hvor den sittende presidenten, Daniel Ortega fra partiet FSLN, endret grunnloven for å kunne stille til valg en periode til. Og han vant valget, med 66 % av stemmene.

Ortega var en av lederskikkelsene under revolusjonen i 1979 og fulgte den gang ideene til Sandino. Han har med årene forandret seg mye, og dermed skuffet mange av dem som var med å kjempe for revolusjonen. Tette relasjoner med Chávez og Castro gjør at jeg ikke akkurat får stor tilitt til ham. 

President Daniel Ortega, som får lede Nicaragua en periode til....

Man kan diskutere hvorvidt valget gikk riktig for seg, om han virkelig fikk så mange prosent som statistikkene sier. Man kan også diskutere om det er en tragedie eller glede at han vant.

Min mening er at det er forferdelig trist. Riktignok har partiet hans gjort mye bra for landets fattige, med de demokratiske verdiene vi setter så høyt blir ikke tatt like alvorlig her. Ortega har svært mye makt og rett og slett gjøre akkurat hva han vil. Politiet lystrer hans ordre, han eier flere av de store mediekanalene, og den økonomiske eliten gir sin stemme i bytte mot sosiale goder. Han bruker mange skitne virkemidler for å kjøpe seg stemmer, og det finnes mange grusomme eksempler på hva som skjer med dem som kritiserer ham eller partiet offentlig. 

Og noe av det jeg synes er verst: Ortega har blitt anklaget for å ha seksuelt misbrukt sin stedatter systematisk over mange år, men fordi han er immun mot loven, så ble han ikke straffet. Hva gjør det med kvinnesynet og ”macho- kulturen” i Nicaragua, når landets øverste leder kan få seg til å gjøre noe slikt?  Apropos kvinnesyn; han innførte i sin forrige presidentperiode totalforbud mot abort, også den terapeutiske varianten (som tillater abort når det er fare for livet til mor eller barn).

Folket feirer "seieren"

Det som gjør alt ekstra vanskelig er at ingen av de andre presidentkandidatene som stilte til valg var gode alternativer til den autoritære Ortega. Det må drastiske forandringer til i det politiske systemet hvis Nicaragua skal komme inn i et mer demokratisk spor med makt til folket – og ”folket” er det fattige flertallet, ikke det rike mindretall. La oss håpe at Ortega i hvert fall ikke gjør situasjonen verre for landet i sin kommende periode som president, og at det, før neste valg, dukker opp en lederskikkelse som tenker mer på Nicaraguas folk enn på seg selv.