tirsdag 8. november 2011

Forsinket innlegg om salsakongressen!


Salsa- Battle mellom gutter og jenter

Det er i skrivende stund tirsdag formiddag og hverdagen er i gang igjen etter en uvanlig helg. Sola skinner fra blå himmel over León og det er første gang på flere uker at det er så varmt at svetten pipler i panna, selv når jeg sitter stille i skyggen.
Fredag dro Johanne og jeg til Managua for å delta på en internasjonal salsakongress. Vi tok inn på hotellet hvor eventen skulle finne sted, og man vet man har vært lenge uten ”luksus” når vi var overbegeistret over varmt vann i dusjen, rene håndkler, aircondition og noe som lignet på dyner.
Litt nervøse var vi da vi så at de andre deltakerne begynte å komme, alle så ut til å kjenne noen, mens vi var de eneste som ikke var fra Latin- Amerika. Og på velkomstfesten forsto jeg at ikke bare danset alle L.A- style (jeg danser cubansk), men alle var tilsynelatende profesjonelle. Vi prøvde å gjøre oss usynlige, og snek oss til slutt ut og bestilte middag fra room- service – og samlet masse mot til resten av helga!


Lørdag var det kurs hele dagen, så vi fikk mulighet til å lære mange nye stiler (New York, bachata, cha cha cha, koreografi, cubansk, lady styling, afro, rumba) og bli kjent med mange hyggelige folk. Vi oppdaget også at de fleste som hadde danset på fredag var instruktører, så det skulle bare mangle at de var flinke.  På kursene var det flere som faktisk var på vårt nivå. Om kvelden var det storslagen fest med show og live- band. Endelig fikk jeg danse litt cubansk, og jeg var igjen i mitt rette element.
Søndag hadde også tettpakket program med kurs,  og det tok på å danse så mange timer i høyhælte sko andre dag på rad!   

Dansegulvet før kursene begynte lørdag morgen
 Alt i alt sitter jeg igjen med masse ny kunnskap innenfor salsa, nye venner, en deilig luksus- helg; men jeg ble også litt tankefull. Helga kostet relativt mye i forhold til prisnivået og lønningene her, og det var ganske tydelig at dette var det bare overklassen som hadde råd til. Ingen fra min salsagruppe hadde mulighet til å reise, og jeg liker ikke at forskjellene blir så tydelige. I tillegg fikk jeg for første gang føle på hvordan det er å bli diskriminert på grunn av hudfarge. Selv om jeg vet at jeg ikke er håpløs til å danse, og at jeg kan mye om min stilart, så opplevde jeg flere dømmende kommentarer om at jeg måtte ikke tro at jeg kunne noe, for jeg var jo hvit. Jeg hørte ikke til der. Jentene sa ikke noe, men hvis blikk kunne drepe…. Selv om dette var ubehagelig, så tror jeg at jeg har litt godt av det også. Godt av å forstå litt mer av hvordan det føles å dømmes uten noe som helst grunnlag, bare fordi man tilfeldigvis ser annerledes ut.
MEN - det finnes ikke noe ”oss” eller ”dem” ´, bare ”VI”. 
Festklare!
Jentene gir alt i battlen!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar