Akkurat nå er hodet fullt av utrolig mange inntrykk. Språkforvirringen er bare en ting: Jeg tenker på norsk, snakker med andre og blir undervist på engelsk og prøver å lære meg spansk. Samtidig. En utfordring bare det!
Litt info om min hverdag:
Det er snart en uke siden jeg begynte på Hald Internasjonale Senter. Her skal jeg være fram til slutten av september for å gjøre meg klar til å legge ut på den store reisen til Peru hvor jeg skal være i 7 måneder. På skolen er vi omtrent 50/50 norske og internasjonale studen
ter, og ca 80 til sammen. De internasjonale kommer fra 13 forskjellige land i Afrika, Sør-Amerika og Asia. Vi er delt inn i tre forskjellige klasser som tilhører ulike organisasjoner: Act Now (mitt program) fra Strømmestiftelsen med fokus på fattigdomsproblematikk, Focus til NKSS med ledertrening som hovedtema og Connect fra NMS som fokuserer mest på misjon.
Timeplanen ser stort sett sånn ut:
08.00: Frokost
08.30: Quiet time
09.00: Undervisning, varierte emner
13.00: Lunch/middag
14. 00: Undervisning, varierte emner
16.00 Fritid
18.00: Kveldsmat
Fri resten av kvelden
Undervisningen foregår stort sett på engelsk når alle er samlet, og inkluderer gjerne diskusjon og interessante spørsmål. Når vi er delt i de ulike klassene, har vi mer undervisning om emner som går direkte på programmets hovedtema. Vi blir også utfordret i samarbeid, refleksjon og i å se saker fra ulike synspunkter.
Det som har gjort mest inntrykk på meg foreløpig er de internasjonale studentene. Jeg har allerede lært så masse av å være sammen med dem! Det er spennende å prøve å fo
rstå og prøve å gjøre seg forstått. Både språk og kulturforskjeller hindrer stadig kommunikasjonen, men det gjelder å være tålmodig og ta seg tid til å lytte.
Man kan velge å se på det som et håpløst prosjekt å snakke med medstudenter som snakker dårlig engelsk, og jeg snakker ikke deres språk, men man kan også velge å se på det som utrolig lærerikt. Å se hvordan de strever med å gjøre seg forstått er bare en forberedelse til hvordan jeg kommer til å føle meg i begynnelsen før spansken flyter ordentlig. Dessuten er det en god øvelse i å bli en bedre lytter og bruke kroppsspråk og humor som kommunikasjonsmiddel.
Et smil og noen enkle gloser på spansk kan gjøre en dag så mye bedre for noen av dem som allerede merker at kultursjokket slår inn.
At jeg er sliten er ingen hemmelighet. Jeg legger meg forholdsvis tidlig, men det er likevel hardt å holde seg våken under forelesningene. Dette er ikke bare et kurs som foregår på dagen, læringsprosessen foregår 24 timer i døgnet.
Samtidig kan jeg ikke se noen bedre måte å forberede seg til uteoppholdet på. Jeg får møte så mange fantastiske mennekser, og jeg har allerde lært mye om
kultur og kommunikasjon.
Alt i alt er jeg svært takknemlig for alt jeg så langt har fått oppleve, og jeg gleder
meg til fortsettelsen....
Gleder meg til å høre hvordan det går videre! Lykke til! :)
SvarSlett