Out in the blue....(and happy birthday!)

Det er søndag kveld. En helg med utrolig mange inntrykk og opplevelser er snart over. Når jeg opplever så mye fint og annerledes på en gang, så er det ikke lett å sortere det. Idag har snakket med min familie i telefonen og jeg nærmest bobler over av historier som jeg vil fortelle, men som er vanskelig å forestille seg når man ikke har vært med på det selv. Jeg gjør likevel et optimistisk forsøk på å beskrive disse spesielle dagene.

Min teampartner Katrine og jeg har kommet godt overens helt siden vi møttes, men har ikke fått tid til å bli ordentlig kjent. På fredag fikk vi derimot en unik mulighet. En del av fredagens undervisning var "Walk and Talk", hvor vi i teamene fikk et spørsmålsark med ganske personlige spørsmål vi skulle snakke sammen om mens vi gikk en lang tur. For oss gikk praten veldig lett og vi lærte mye om hverande på kort tid. Herligere teampartner kunne jeg ikke fått!

Etter lunsj var det tid for Blåtur. Som navnet tilsier visste vi ikke noe om hvor eller hva vi skulle. Vi ble fraktet med buss til et idyllisk leirsted på sørvest-landet.

Vi måtte levere inn mobil, iPod

og klokke; denne helga skulle vi være fullstendig tilstede, og uavhengig av tid...

Poenget med denne turen var å lære

mer om samarbeid og bli bedre kjent med teamet

(de som skal til samme land/kontinent) og teampartner. Gjennom en fantastisk fjelltur og ulike øvelser fikk vi utfordret oss selv på mange måter.

Vi haddepå forhånd høytidelig lovt hverandre å være positive, gjøre vårt beste og hjelpe de andre, og på min gruppe ble disse løftene holdt.

Vill natur og skiftende vær gjorde bare opplevelsene enda mer spennende.

Vel tilbake i leiren var det mange som hadde behov for et bad. Vannet var kaldt (kanskje 15 grader?), men "forfriskende" som vi liker å kalle det i Norge. Jeg ble imponert over de internasjonale som både holdt humøret oppe gjennom turen, og i tillegg kastet seg uti vannet etterpå! For dem er det store overganger, både i kultur og klima, men de takler på en forbilledlig måte!

Nå har det seg slik at jeg tilfeldigvis fylte 20 år denne lørdagen. Jeg må innrømme at det var litt hardt å ikke ha mobilen sin og få snakket med familie og venner, men som min brasilianske venninne Erica sa: "I know it's hard to be without your family this special day, but you're with your other familiy here, and we care about you!" Og det fikk jeg merke på mange måter. Til frokost fikk jeg en veldig sjarmerende muffins med 20 lys på og bursdagsang. Jeg fikk en nydelig blomsterkrans og mange gode ord og klemmer. Om kvelden fikk jeg akkurat så mye oppmerksomhet at jeg rødmet litt, men det var veldig koselig :)

Ronald, min venn fra Peru, ga meg en t-skjorte fra prosjektet Agape (som han kommer fra og jeg skal jobbe med i Lima) som jeg stolt skal ta på meg!

Den nestekjærligheten og varmen jeg opplever gjennom folkene her på Hald er overveldene. Alle har så mye godhet i seg, og er ikke redde for å spre rundt seg av smil og positiv energi. De tør å gi av seg selv, og det er en perfekt blanding av gode, seriøse samtaler og dansing på bordet :)

Her er det ingen sak å ta i mot en haug med utfordinger, for jeg vet at jeg alltid har venner og et team som stiller opp!

Luk 18,9-14