tirsdag 1. september 2009

1 måned igjen...



Nå er det faktisk mindre enn 1 måned til jeg sitter på flyet. Kanskje vil jeg sitte der ved det lille flyvinduet, se litt vemodig ut på et høstmørkt Sørland. Med mange rare tanker og forventninger vil jeg sitte der, og sannsynligvis ikke i stand til å ane en brøkdel av det jeg kommer til å oppleve.














Vi har mye god undervisning om dagen, og denne uka er det "Fredskorps-uke". Jeg er nemlig, i tillegg til å være en Act Now-er, også en del av FK's utvekslingsprogram.
I dag hadde vi mange praktiske øvelser (som jeg ikke skal røpe fullstending av hensyn til kommende Hald- studenter som sikkert skal gjennom det samme), men det som er sikkert er at jeg lærte mye om meg selv og hvordan jeg reagerer. Jeg liker å tro at jeg er en åpen og inkluderende person som er ganske forberedt på å møte en totalt annerledes kultur. Jeg synes det er interessant å snakke med mennesker som har en helt annen vinkling på verden enn meg, og det er spennende å få nye impulser om hvordan andre kulturer takler etiske, moralske og hverdagslige spørsmål. Likevel - når jeg i dag kom i en situasjon hvor det var vanskelig å kommunisere verbalt, så trakk jeg ikke helt linjene mellom selve spillet vi holdt på med og en reell situasjon hvor kulturforskjellene har betydning. Frustrasjon, ubesvarte spørsmål og en litt for stor tro på at jeg hadde rett er sentrale stikkord.
Når spillet var ferdig, forsto jeg plutselig ganske mye mer om hvor enkelt det er å gjøre feilen med å prøve å innprente egne holdninger og vaner i en kultur som har helt andre måter å se virkeligheten på.
Å lytte, observere og være ydmyk er alfa og omega når man skal fungere i et samfunn, særlig når man kommer utenfra.

Ellers går dagliglivet sin gang her i Mandal. Jeg får brukt litt energi ved å løpe i et fantastisk turområde, og jeg oppsøker stadig vekk sjøen og stranden (<3). Jeg får heldigivs også danset litt, og deltok med det på søndagens gudstjeneste (interessant å få kommentarer fra afrikanerne som er vant til at dans er forbudt i kirka, og som derfor fikk se en helt ny uttrykksform).
        Jeg og Katrine har prøvd ut flere av denne byens sjarmerende kafeer, og favoritten foreløpig er et overraskende hyggelig sted ved bryggekanten :) Kvalitetstid med teampartner er en god og koselig investering!
Jeg har anskaffet meg et spanskkurs til iPoden, så nå blir det også kvalitetstid med "....Perdon Senorita, entiendes ingles.....?"


Lukas 10, 25-37

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar