Sist helg var jeg så heldig å få reise til Bergen sammen med Ingvild.
Veldig mange av våre venner fra Sagavoll studerer der, og det var fint å møte dem før vi reiser ut. Jeg fikk også sjansen til en hyggelig lunsj med "Tante" Bente, en uventet bonus!
Fellesskapet vi hadde på Sagavoll var helt unikt, og denne helga ble jeg minnet om at det absolutt ikke er over. Vennskapene består, og gjengen er like fantastisk som før. At over tredve venner kan samles i en liten stue en lørdagskveld og ha det så hyggelig, er unikt i seg selv!
Det var også viktig for meg å få møtt Thea, min kjære venninne som var Act Now- er i fjor. Det var beroligende å få stille masse spørsmål om Peru, om spansk og høre hennes historier. Jeg vil selvfølgelig få mange andre erfaringer, men det er fint å være så nær til en som har opplevd mye av det samme som jeg skal gjennom.
Jeg fikk nettopp en mail fra min kontaktperson om at jeg skal bo hos hennes vertsfamilie den første måneden, så det blir veldig spennende!
I forhold til reisen jeg skal ut på, så ble jeg mer rolig etter denne helga. For uansett hva som skjer, så har jeg alltid disse gode mennesker å komme tilbake til.
Jeg var hjemme noen dager før jeg kom tilbake til Hald, og da merket jeg hvor mye jeg savnet fellesskapet her også. Jeg skjønte , mer enn før, hvor fantastisk denne muligheten er og at vi ikke må ta det for gitt! Her er det så mange mennesker som tilbyr sitt vennskap, og alt man kan gjøre er å ta i mot!
Interessante samtaler og diskusjoner, mye humor, fotballkamp, basket i friminuttene, småprating rundt lunsjbordet...Gjennom disse hverdagslige hendelsene lærer vi mer om hverandres kulturer enn man skulle tro, og viktigheten av det går mer og mer opp for meg...
Siril, jeg er så glad for alt du får oppleve! Og så glad for at du er så flink til å skrive om det- keep up the good work!
SvarSlettTe quiero mucho!