Nytt år - nye muligheter

Et nytt år har begynt. Et nytt år med nye muligheter. Del 2 av mitt opphold her i Peru er i gang. Mange har fortalt meg at det er etter jul det virkelig begynner! Det er da språket begynner å sitte, man er kommet godt i gang på jobb og tida går alt for fort mot april og hjemreise. For meg stemmer dette delvis. Ja, det har løsnet med språket, og jeg er rimelig komfortabel med å snakke spansk. Og ja, tida går fort, det er mye jeg vil gjøre før jeg skal tilbake til Norge! Men at vi har kommet godt i gang på jobb kan jeg ikke akkurat skryte av. Prosjektet vårt ble nemlig avsluttet i desember, og absolutt hele teamet (unnatt meg og Katrine) har sluttet. Det begynner riktignok et nytt prosjekt i februar/mars, men vi er for utålmodige til å vente på at det skal komme i gang. Vi har derfor brukt mye tid i ferien på å tenke, diskutere og foreslå løsninger.

Siril, Fattigdomsbekjemper- sauen og Katrine - teamet som ikke gir opp så lett!

Det var med mye spenning vi i dag reiste til Huaycan for å undersøke hvilke muligheter som kunne realiseres. I løpet av noen få timer kunne vi glade og forventingsfulle sette oss på bussen igjen med en full timeplan for de neste ukene:

Vi skal hjelpe til på en bibelskole for barn to dager i uka. Katrine skal ha undervisning og leker, jeg skal ha dans/lek til musikk.

En dag i uken skal vi hjelpe til på et comedor (et sted hvor mødre samarbeider om å kjøpe inn og lage mat for å selge billig til dem som er tilknyttet kjøkkenet). Her skal vi hjelpe til med å lage mat, lære dem oppskrifter fra Norge, og jeg skal også ha danse- workshops. En dag i uken skal vi også jobbe med en ungdomsgruppe, ha møter med leker, andakt, undervisning, og overraskelse;  jeg skal ha en dansegruppe.

Nå ser det ut til at alle timene jeg har hatt med latino- dans endelig kommer til nytte for flere enn meg selv! I det siste har jeg blitt mer kjent med lærerne mine, og er veldig fornøyd med å bli invitert til ekstra- timer på andre sentere i tillegg til det jeg går på til vanlig. Det blir med andre ord mye dans!

Vi nordmenn har noe å lære av peruanere når det gjelder vennskap. Vi har flere ganger blitt overrasket over hvor mye omtanke vi blir vist av blant annet våre (tidligere) kollegaer. Vi bor alle langt fra hverandre, men når vi møtes, så har vi det utrolig gøy. I tillegg er de så flinke til å sende koselige meldinger, og på mange måter vise at de bryr seg.
Jeg farter rundt en del alene, ofte til treningssenteret, og har fått mange venner der. Folk tar kontakt, og plutselig oppstår et nytt vennskap. Det er noe annet enn i Norge hvor man kan gå en plass å vite hvem alle er, men knapt utveklse et ord med noen. 

Jeg har lært at vennskap ikke nødvendigvis handler om hvor mye tid man har brukt sammen, og ikke alle vennskap trenger å være veldig dype. Det er alltid bra å ha noen å smile til, småprate med og noen som blir glad for å se deg.

 Jeg satt en dag å tenkte; hva kan jeg bruke den siste feriedagen min til? Og kom plutselig på at jeg ikke hadde vært på stranda enda! Det har egentlig ikke vært særlig varmt her, vi har faktisk frøset en del, men nå begynner sommeren å komme. Med slippers, sommerkjole og sterk solfaktor i veska fant vi paradiset, og var som i himmelen for noen timer. Lunsjen bestod av nypresset appelsinjuice, knallrøde jordbær og grove rundstykker, og ble akkompagnert av bølgesus og paraglidere som rolig svevde over oss. Alt var enkelt sagt, IDYLLISK!

Jeg ble raskt revet tilbake til virkeligheten da jeg på hjemveien var noen centimeter fra å bli påkjørt av en stor buss… Livet her er kontrastfylt på mange måter!