Siril på reise: Nye kulturinntrykk

Selv om jeg nå har bodd i Peru i fire måneder, så har jeg de siste dagene fått flere nye kulturopplevelser enn på lenge.

Som nevnt tidligere, så har jo ikke prosjektet vårt gått akkurat som vi forventet. Det ble avsluttet i desember, og det begynner ikke noe nytt før i mars. Derfor har Katrine og jeg skaffet oss arbeid selv, og denne uka begynte vi skikkelig. På onsdag dro vi til en kirke i Huaycan som driver med aktiviteter for barna nå mens de har sommerferie. Jeg er ikke helt komfortabel med å bli kalt misjonær, men å ha danseundervisning er noe jeg har hatt lyst til lenge. Gruppa jeg begynte med var rundt 11-12 år og lærte overraskende raskt! Da jeg trodde jeg var ferdig etter halvannen time, fikk jeg vite at jeg nå skulle undervise neste gruppe, omtrent 30 viltre unger. Det var ikke nok plass inne i kirkerommet, så vi danset utenfor. Interessant, men det gikk fint! Det var vel så mange gutter som jenter, og jeg fikk inntrykk av at å danse hiphop var noe de ville gjøre mer av!

Det var godt å merke at jeg (endelig!!) kunne gjøre litt nytte for meg, og ha direkte kontakt med barna. Det er rørende hvor lett de ga meg tillit, og hvor ivrige de var etter å få det til.

I dag jobbet vi i et Comedor, et kjøkken hvor 5-6 damer lager mat som selges billig til nabolaget. Vi fikk hjelpe til å skrelle grønnsaker, og det var et kulturstudie i seg selv å følge med på hvordan de gjorde ting og hvordan de oppførte seg. For det første, så var det vanskelig å skjønne samtalene, for de byttet hele tiden på å snakke spansk og ketchua (et språk som brukes av folkene fra fjellene). De gjorde mange ting som nordmenn flest ville rynket på nesen av, men som jeg faktisk begynner å synes er morsomt og sjarmerende;

Sliper kniven på kanten av sementgulvet

Kutter kjøtt med den samme kniven uten å vaske den

Alle bruker sine (uvaskede) hender i maten som lages

Vasker hendene sine i det samme vannet som de ferdigskrellede potetene ligger

Hunder sover hunder bordet, og dermed også hundrevis av fluer

Kjøttbein kastes ut av vinduet slik at løshundene kan sloss om dem

· Kvinnene som jobber i comedoret er veldig hyggelige, og synes det er fryktelig komisk at to gringaer gidder å hjelpe til med deres gjøremål. De er heller ikke redd for å kommentere ting og spørre svært direkte spørsmål. Det første jeg ble møtt med da jeg kom var ”Du var jo så tjukk før, nå er du blitt kjempetynn! Du kommer til å bli til luft hvis du ikke spiser”. Jeg fikk også spørsmål om jeg hadde kontaktlinser og farget hår. Det sier litt om at det er svært få blondiner med blå øyne som besøker Huaycan… Dessuten var damene helt bestemt på at de skulle spleise oss med diverse sønner, slik at vi ble i Peru og ikke reiste tilbake. Da vi sa at vi hadde kjærester i Norge, så sa de bare ”Jammen dere kan jo bare bytte?” Man må bare nikke og smile, og prøve å holde latteren inne til bussturen hjem.

Selv om jeg begynner å trives så godt i dette landet at det blir blandede følelser når jeg skal hjem, så er machokulturen noe jeg ikke setter så stor pris på. Denne uka har jeg flere ganger måttet telle til 10 for å ikke si upassende ting til menn som behandler oss mildt sagt respektløst. Men ved å se denne siden av kulturen fra innsiden, så er det også enklere å forstå mer av de kompliserte problemene som finnes her.

Siden det er så lenge siden jeg har skrevet noe her på bloggen, så kan jeg jo oppdatere dere med få ord hva jeg ellers har gjort de siste ukene:

Bodd fem døgn i kloster, inspirasjonsuke med de andre norske voluntørene, lærer Harald og ettåring Eirik fra Hald

Surfet

Blitt solbrent

Vært på Baby Shower for tre mødre mellom 13 og 15 år

Blitt kjent med Anders, nordmann som jobber i Lima

Feiret tre bursdager; mine vertsbrødre og min vertsmor (og bakt tilsvarende mengder kaker)

Blitt venn med mine danselærere

Brukt mange timer på Skype med venner og familie
Vært på oppdagelsesferd i Lima

Og livet går sin gang her i Lima, og jeg skal nyte hver dag!