Siste måneds oppdateringer

Det er alt for lenge siden jeg har skrevet blogg. Det er ikke fordi det ikke har skjedd noe nevneverdig, snarere tvert i mot. Tida går fort! Jeg prøver å fri meg fra den norske tenkemåten om at tida løper fra oss, og heller se det på den måten at tida kommer bakfra. Det man ikke får gjort i dag, er det tid til i morgen…

På bytur med Victor og Katrine

Likevel, det er ikke til å komme unna at den siste måneden har gått rasende fort.

Etter mye komplikasjoner med prosjektet og jobben, så har jeg nå hatt en måned hvor jeg har fått stort utbytte av det jeg har gjort. Jeg fungerer for det meste som danselærer, og blir supergiret når jeg merker at barna liker det, lærer og koser seg. For meg finnes det ikke noe bedre måte enn dans å uttrykke følelser, være kreativ og ha det gøy samtidig, og det er derfor så fint å få lært det bort og se noe av den samme gleden hos barna.

Danseundervisning i en kirke i Huaycan

Jeg har lært masse om peruanere den siste måneden. Det finnes flere faser når man blir kjent med en kultur, og for meg er det mest spennende akkurat nå. Jeg er over turistfasen, jeg er over kultursjokkperioden, og språket flyter lettere. Jeg får innsikt i ting jeg aldri kunne tenkt meg tidligere, på godt og vondt. Jeg har akkurat gjort ferdig oppgaven min, som handler om forskjellene mellom fattig og rik i Peru, og gjennom arbeidet med denne har jeg fått bekreftet en del tanker, og samtidig fått noen nye perspektiver.

I comedoret hvor vi jobber 

Jeg er så heldig at jeg bor med min beste venninne her, og hennes to små barn. Vi har det så gøy sammen, samtidig som vi kan sitte i timesvis å prate om livet, vanskeligheter og drømmer. Jeg er så takknemlig for å være en del av deres liv, og det er fælt å tenke på at om bare to måneder må jeg reise fra dem.

Sebastian og Diego

Grissel

I fonteneparken

Akkurat nå preges vi av jordskjelvet som nettopp rammet Chile. Det kunne like godt ha skjedd her i Lima, og med tsunamivarsel og mini- jordskjelv i deler av Peru de siste dagene, så kan vi ikke føle oss helt trygge. Det er uvant å ha naturkatastrofene så nærme! Men vi har en plan for hva vi må gjøre om noe skjer, og en ryggsekk med ”nød- utstyr” står pakket og klar ved døra.

Ellers kan jeg glede meg over at det fortsatt er sommer og sol, og at noen av studiedagene kan utnyttes på stranda. Håper det varer helt til jeg skal hjem! 

Ulempen med varmen er at det er dampende hett å danse på treningsstudioet, men jeg klarer likevel å bruke 15 timer der hver uke. Får ikke nok latino- dans! 

Jeg har også funnet trivsel i den nye kirka vi går i. De har Hillsong som forbilde, og minner meg mye om møtene på Skjærgårds. Pastorene snakker om interessante og viktige temaer, og jeg gleder meg til hver søndag J

En liten oppdatering av den siste tida, fortsettelse følger..