En uke i paradis

Jeg har bare vært her i León, Nicaragua i en uke, men det føles som en måned. Siden jeg ankom byen på lørdag, har det vært mange inntrykk. Det mest fremtredende var selvfølgelig varmen. Klimaet er tropisk, men det er vinter her og vi er midt i regntiden. Det er konsant varmt og fuktig, og det kommer stadig noen heftige regnbyger, som vi gjerne blir advart mot av torden og lyn i forkant.

Jeg bor på et koselig hostel og deler rom med Silje fra Trysil. De som jobber her er som mødre for oss alle, og vil gjerne være til hjelp om det er noe vi trenger. Jeg har derfor vært så heldig at jeg får ”spesial- frokost” hver dag (med hensyn til diverse matintoleranser) og får masse deilig frukt og grønnsaker.

Det er alltid en utfordring å bli kjent med nye steder når jeg dessverre er utstyrt med en svært dårlig retningssans. Men byen er heldigvis ikke så stor, så med hjelp av et lite bykart, så har det hittil gått greit.

Nicaragua er det tredje fattigste landet i Latin- Amerika, etter Haíti og Guatemala. Vi ser ikke så mye til det her i sentrum av León, for her bor middelklassen. Men vi skal ikke langt ut av byen før standarden er en helt annen. Mange har ikke elektrisitet, og boligene er av svært enkel standard. 

Jeg studerer spansk med didaktikk og Latin- Amerika studier, og jeg tror det blir et utfordrende, men svært lærerikt semester. Det er tungt å lese politikk og historie på spansk, og vi skal gjennom mye komplisert grammatikk. Motivasjonen er likevel på topp, og jeg gleder meg til å bli flinkere!  Studiesenteret hvor vi har en del av forelesningene og seminarene ligger på stranda, og det føles uvirkelig å ha timer under palmene med bølgebrus i bakgrunnen og sand mellom tærne.

Intro- dag med innføring i Nicaraguansk kultur, politikk og historie

Stranden hvor studiesenteret ligger

Lesepause

Jeg har funnet meg et treningssenter, og er glad for å kunne gå på dansetimer igjen! De har også spinning, felles løping på tredemølle og pilates, så ingen unnskyldning for å ikke trene! Får også danset litt salsa, blant annet på ”La olla quemada”, en bar som har salsakveld hver torsdag. På åpningsfesten for Kulturstudier på fredag ble det også mye dansing, både salsa, bachata, merengue og reaggeton. For øvrig en utrolig bra fest, med god mat, Mariachi- band, DJ og selvfølgelig mange bra folk. 

Lørdag var jeg en tur til hovedstaden, Managua, som ligger et par timer unna León. Landskapet langs veien var grønt og frodig, og mellom trærne kunne jeg skimte klynger av små hus hvor klesvasken hang på snora og små barn lekte utenfor. Både i grøftekanten og på motorveien trasket kuer, hunder og hester. Da vi nærmet oss storbyen var det derimot slutt på ”idyllen” og det var trafikk, forurensing, store reklameplakater og kjøpesentere overalt. I 1972 ble Managua utsatt for et kraftig jordskjelv som gjorde store ødeleggelser. Da de skulle bygge opp igjen byen, så ble det bare motorveier og ikke noe ordentlig ”sentrum”. Derfor er taxi og buss framkomstmidlene som gjelder.

Jeg måtte innom et senter for å skaffe meg en Mac- lader, og følte plutselig at jeg var i vesten igjen (for de som er kjent i Lima: nesten identisk til Jockey Plaza). Her var det dyre, flotte butikker, fine restauranter, amerikanske fast food- kjeder og en stor kino. Det var helt tydelig på klientell og bilene som sto parkert utenfor, at dette var et sted for de økonomisk priviligerte. Jeg er glad for at jeg bor i León, hvor jeg faktisk merker at jeg er i Latin- Amerika. Jeg synes det er mye mer spennende med de lokale restaurantene her og det yrende folkelivet i gatene. León er også en forholdsvis trygg by, og jeg føler jeg kan bevege meg ganske fritt. Mange kommentarer fra menn må vi derimot tåle, men det er vel bare å venne seg til.

Cerro Negro

I dag besteg vi vulkanen ”Cerro Negro”. Det er den yngste vulkanen i Mellom- Amerika, og er svært aktiv. Siste utbrudd var i 1998. Turen oppover var ganske bratt, og vi gikk på grus og stein av lava. På toppen slo varmen mot oss, og hvis vi gravde bare noen centimeter ned i bakken, så begynte det å ryke. For å komme ned igjen, løp vi ned skråningen som var av et tykt lag med ”lava- sand”. En fin tur og et interessant landskap!

I morgen starter andre undervisningsuke, og jeg satser på effektiv jobbing på dagtid og sosialt samvær på kveldene!

Hasta pronto!